Hannah Ryggen-senteret

Hannah Ryggen (1894-1970), født i Malmø i Sverige, traff maleren Hans Ryggen fra Ørland i løpet et studieopphold i Dresden i 1922. De giftet seg to år senere og flyttet til et småbruk i hans hjemtrakter. Hannah Ryggen valgte veven som sitt medium og etablerte seg i løpet av 1930-årene som billedkunstner i Norge. Hun skapte debatt i sin samtid gjennom sin politisk engasjerte kunst, som hadde menneskeverd som sitt gjennomgangstema.

Billettpriser:
Voksen 40,-
Honnør/student 20,-
Barn 15,-
Familie 60,-

Omvisning kan bestilles på telefon 46511680
Pris på omvisning med film 70,- pr pers.
Pris på omvisning uten film 50,- pr pers

 

Utstilling nå:

FIBERFEBER

Tekstilkunsten er i sentrum av vår kunst- og kulturhistorie, og aktuell som aldri før. Tekstiler har i Norge vært produsert langt tilbake i tid, særlig av kvinner, både i byene og i det gamle bondesamfunnet, og av profesjonelle kunstnere fra 1900-tallet og frem til vår tid. Den profesjonelle tekstilkunsten har blitt til fra ulike ståsteder og med ulike mål, noe som kan eksemplifiseres med tre navn, tunge i kunsthistorien og representert i utstillingen.

Med Hannah Ryggen startet et helt nytt kapittel i tekstilkunsten, da hun brukte det tekstile uttrykket til å kommentere verdenshendelser. Hun ble en høyt respektert og anerkjent kunstner, med sine politiske budskap som et viktig bidrag til kunsthistorien. Hun ble den første tekstilkunstner som representerte Norge på Biennalen i Venezia i 1964. Hannah Ryggen ble et forbilde og en stor inspirator for mange yngre billedvevere.

Synnøve Anker Aurdal bidro gjennom sine arbeider med å få tekstilkunsten anerkjent som fullverdig fri kunst. Aurdal vektla tekstile virkemidler på bekostning av en forståelig figurasjon og arbeidet seg utover 1960-årene mer over mot monumentale og nonfigurative motiver. I 1982 representerte hun Norge på Biennalen i Venezia- som første kvinne som fikk representere Norge alene.

Jan Groth har siden 1960 hovedsakelig arbeidet med gobelinvev og tegninger i sort og hvitt, og bruker et rent nonfigurativt formspråk, dels inspirert av abstrakt amerikansk maleri. Streken i gobelinene er å betrakte som tegn, som kontemplative formuleringer, i pakt med gobelin-vevens tidkrevende teknikk. Som frittstående bilder er gobelinene fristilt fra den dekorative funksjonen tekstiler ofte er belastet med.

Det har vært en ny blomstring i faget de siste 15 årene. En ny generasjon av kunstnere markerer seg sterkt. Taktilitet, stofflighet og tekstil uttrykkskraft er beskrivende for denne feberen som sprer seg.

Stuart Ian Frost født i England i 1960, arbeider med organisk materiale som han omformer og manipulerer inn i nye og ekstreme sammenhenger som utfordrer materialenes karakter og egenskaper.

Gitte Dæhlin er kjent for sine menneskeskildringer i tekstilskulptur av lerret eller silke sydd over en kompakt kjerne, dels inspirert av sitt opphold i Mexico og møter med den indianske urbefolkningen i området.

Anne Marie Komissar bygger kontraster mellom flate og rom, lys og mørke og mellom ulike teksturer. Formen er abstrakt og fargepaletten liten konsentrert rundt jordfarger med hvitt og sort som kontraster. Innenfor disse rammene evner hun å skape en sterk variasjon i både uttrykk og flate- og rom- virkninger.

Beret Aksnes lager store, monumentale arbeider i filt med en tredimensjonal form og effekt. Hennes arbeider bærer alltid med seg sterke koloristiske kvaliteter.

Jennifer Lloyd arbeider med former bygd opp av naturmaterialene papir, tre og tråd samt «moderne» materialer som akryl og epoxy. Hun søker å vise både letthet og styrke i sine verk.

Dorthe Herup har vært tro mot de tradisjonelle metoder innen veven. Hun er en sterk kolorist som bruker mye ansikter og portretter i sine tekstiler.

Kontaktinfo:

Leder for Hannah Ryggen-senteret: Thina Andresen
thina.andresen@nkim.museum.no
mobil: 46511680

 



_
_
_