Tingstua på Balsnes restaureres!

Tingstua

Som navnet tilsier, så ble denne bygningen benyttet som Tingsal fra rundt 1800 og fram til et ukjent tidspunkt etter 1850. Fra 1837 var denne bygningen fast møtested for kommunestyret. Dette har foregått i bygningens første etasje. Dette rommet er i dag inndelt i to rom. Ut ifra en bygningshistorisk registrering kan man anta at dette har vært et stort rom. Dette rommet skal reetableres og benyttes som formidlingsarena for Ørlandets tidlige demokratihistorie.

Norsk kulturminnefond gav i 2013 500 000 til restaurering av Tingstua på Balsnes. Laftearbeidene, istandsetting av vinduer og forberedende arbeider til komplementering av fasaden ble startet opp i 2015, og vil fortsette i 2016.

Hva taler for at dette var tingsalen på Balsnes?

En gjennomgang av tingprotokollene for Ørland viser tydelig at lokaltingene flyttet fra gård til gård fram til overgangen mellom 1700 og 1800-tallet. Etter dette ser det ut til at det har vært holdt ting fast på Balsnes. Dette sammenfaller både med den store revisjonen av lokalforvaltningen i Danmark-Norge på 1790-tallet og den generelle praksisen med at bygdeallmuen, verkseiere eller godseiere fra 1700-tallets siste tiår oppførte faste tingstuer over hele landet i stedet for å fortsette tradisjonen med å avholde ting på omgang fra gård til gård. Dette hadde også sammenheng med at det fra 1797 ble påbudt å avholde månedsting i alle tinglag.

Tidligere hadde det vært avholdt mellom to og fire tingsamlinger i året. Tinglaget for Ørland var fra slutten av 1600-tallet det gamle Ørland prestegjeld. Det vil si dagens Agdenes, Ørland og Bjugn kommune samt den delen av Stjørna som i dag er en del av Rissa kommune. Dette området dannet også den første Ørland kommune etter formannskapsloven kom i 1837. uten at vi finner kilder på dette kan man se for seg at Ludovikka Holtermanns ombygging av Balsnes til enkesete rundt år 1800 også kan ha inkludert byggingen av en fast tingstue for tinlaget. Dateringen av Tingstua og de bygningsmessige sporene ute og inne sammenfaller i alle fall godt med den øvrige, store byggeaktiviteten på gården i overgangen mellom 18. og 19. århundre.

Ørlands første kommunestyremøte ble avholdt 22.november 1837 i tingstua. Praksisen med å holde kommunestyremøter på Balsnes fortsatte til gården kom i bondeeie i 1874. det er imidlertid usikkert hvor lenge tingstua ble brukt. Ved jubileet i 1937 ble det avholdt fest på gården og møte i tingstua. På det tidspunktet var bygningen mastu og snekkerloft på gården, men ble ryddet for anledningen. I jubileumsskriftet hevdes det uten forbehold at bygningen er Ørlands gamle tingstue og at kommunestyremøtene og lokalting ble holdt i huset over en lang periode. Hvor lenge vet vi ikke, men praksisen med å holde lokalting på gården fortsatte trolig også til 1870-årene da sorenskriveren fikk fast gård på Hov og lokaltingene ble flyttet dit. Sorenskriver Peder Clausen Paasche var for øvrig leieboer på Balsnes i 1860-årene og var den som i det neste tiåret gikk til anskaffelse av fast skrivergård. 



_
_
_